Lundhytta snakker jevnlige med hytteeiere om livet på Nerskogen for å gi et bilde av hvordan det er å føle seg hjemme på fjellet. Les om lyden av stillhet på fjellet, veien fra hyttedrøm til hyttekos, hvordan denne familien fant drømmehytta og om turmuligheter i Trollheimen i vårt artikkelarkiv.

Sørøyåsen – et glimrende utgangspunkt

Arne tok med seg hund og svigersønn opp til Sørøyåsen for å gå en liten skitur. Planen var å slå i hjel tiden mens resten av familien gjorde det siste av støvsuging før avreise, så mat og drikke ble lagt igjen på hytta.
— På Sørøyåsen har du verden for dine føtter. Du kan gå nordover, vestover rett inn i Trollheimen – eller sørover. Denne dagen var sola så fin at vi bestemte oss for å gå sørover. Siden løypa opp mot Oppdalsgrensa er så strak, kan man gå i timevis med sola i ansiktet.

Når man først begynner å gå i nypreparerte løyper, med sol i ansiktet og godt selskap – da kan både tiden og distansen gli umerkbart forbi.
— Det er jo en dødssynd å snu når du kjenner den varme sola i ansiktet, ser den blå himmelen og det mektige fjellandskapet i alle retninger, sier han.

Minilldalen og endeløse løyper

På tur sørover fra Sørøyåsen kommer man raskt ned på Minilldalsmyran.
— Nede på Minilldalsmyran fikk vi det første ordentlige veivalget vårt. Skal vi gå den turen vi går oftest, ei lita mil rundt Minnilldalsmyran, eller videre opp mot Oppdalsgrensa? Sola trakk oss videre sørover mot Oppdalsgrensa.

På vei oppover ble det nok en gang spørsmål om veivalg.
— Skal vi gå rundt Okshaugen? Nei – vi finner ut at vi vil gå litt lengre. Så ser vi i tillegg hælene til hyttenaboen oppi sporet – og da må vi jo selvsagt ta igjen ham, ler Arne.

Da turfølget hadde gått forbi Okshaugen fikk de enda en sjanse til å snu og ta strake vegen tilbake til hytta.
— Da tenker vi, nei, vi kan jo gå litt videre. Da ser vi det flotte fjellet Grønhøa i det fjerne og tar en rask rådslaging på om vi skal gå opp dit, og finner ut at vi dropper det og går videre.

[parallax]

Aldri for sent å snu?

Nede på myra deler skisporet seg igjen. Derfra går løypene videre til både Skarvatnet og Langtjønna, men går vi inn dit er det samme veien tilbake, så det virket litt kjedelig. Alternativet var å snu å dra tilbake.

— Så ser vi innover myrene, med det flotte fjellet Høghøa i front. Vi tenker at vi kan ta u-svingen vår rundt Høghøa.

Her forlater de de oppkjørte løypene. Myrene er kledd i skaresnø, dekket med et lite lag med nysnø. Perfekte forhold for eventyrerne. Et stykke inn på myra kjenner de dog at energinivået begynner å bli lavt – og at det er slitsomt å gå langtur uten mat og drikke.

— Der står vi ved foten av Høghøa, i strålende sol og med blå himmel, litt slitne – og så ser vi en reinsdyrflokk bevege seg nedover fjellsiden. Da blir man litt tatt av følelsene, det var et flott fjelløyeblikk. Vi fulgte flokken en stund, sier Arne, som også så fjellryper flakse opp av terrenget på samme tur.

Noen timer, og 3 – 4 mil senere, er han tilbake på hytta med både seg selv, hunden og svigersønn i god behold.

[parallax]

Turtips fra fjellvandrerne

Etter turen som han gledelig anbefaler til andre, og som han har planlagt å gjenta i fremtiden, har han noen tips til andre turelskere:

  1. Meld fra om hvor du går – og hvor lenge du blir borte.

— Vi skulle jo bare ut en liten tur, så da vi kom hjem var det det ikke utrolig god stemning blant de som var igjen på hytta og som hadde vært klare til å dra hjem i flere timer, vi var vel ikke langt unna å bli etterlyst, sier han med glimt i øyet.

— Neste gang tar vi nok høyde for at turen blir litt lengre enn planlagt – og vi river oss vekk fra den vakre naturen i noen sekunder for å melde fra til de som venter, sier Arne.

  1. Planlegg turen, ta med mat og drikke.

— Vi var veldig slitne da vi kom tilbake, og uten mat og drikke kunne et væromslag blitt skummelt. Jeg gleder meg stort til å gå den samme turen med vann og niste, avslutter hytteeier Arne.

Frister det med fantastiske turer i fjellheimen? Akkurat nå er det spektakulære tomter tilgjengelig i området: — Slike tomter finner du én gang i livet.

[parallax bottom]