Jan Perry Lund har et stort og brennende hjerte for lokalsamfunnet. Han er født og oppvokst i Nerskogen og har vært med på Lundhytta sin reise.

Fra det var en liten familiebedrift som drev med lafting, til leverandør av nøkkelferdige hytter med over 20 snekkere i arbeid.

I 22 år var han daglig leder og fyller i dag en rolle som altmuligmann. Årevis med arbeid på hytter i ruskete fjellvær, har lagt et solid grunnlag for å videreføre håndverkstradisjonene.

Siden vikingtiden har stavlaft vært den dominerende måten å bygge bærekonstruksjoner på her til lands. Men det siste århundret var den nesten blitt glemt. Så skjedde det noe.

– På slutten av 70-tallet oppsto det en gryende renessanse for laftefaget. I Rindalen og Oppdal var det to firma som drev på og det ble arrangert en del kurs. Onkelen min, Jan Olav Lund, var med på et og fant ut han skulle prøve å skaffe seg et levebrød innen lafting, forteller Jan Perry.

[parallax]

Fra garasje til AS

Onkelen var en ressurssterk kar som også tegnet hytter og hus. Noe han fortsatte med og som la grunnlaget for dagens virksomhet. Det skulle være skreddersydde løsninger, og det skulle være kvalitet. I 1981 så Lund Handlaft dagens lys.

– Han startet jo nærmest i en garasje. Produksjonslokalet på Nerskogen var lite og drev utelukkende med lafting levert til andres byggeprosjekter. Sjelen til bedriften kom herfra og kreativiteten hans gjorde nok at både håndverkere og kunder søkte seg til oss.

Det viste seg at det fantes et marked for den nesten utdødde håndverkstradisjonen. I 83-84 ble Jan Perry med på laget og i 85 slo fetteren hans, Jon Kristian Lund, følge. En familiebedrift begynte å ta form.

– Vi ble smått om senn flere ansatte. Det gamle verkstedet ble for trangt og vi bygde på i flere omganger. I 89 besluttet vi å legge om til AS. Vi jobbet på stadig flere og større bygg, og senere byttet vi navn til Lund Hyttebygg.

Da OL kom te bøgda

Rennebu var tradisjonelt en jordbrukskommune. En tids-typisk situasjon i bygde-Norge medførte ofte at ungdommen flyttet av gårde til byene.

– For oss har det hele veien vært en klar ambisjon om å bli en betydningsfull aktør i lokalsamfunnet. Vi har hatt som mål å skaffe arbeidsplasser og opprettholde bosetningen her. Det er nok også viktig for andre som etablerer virksomheter.

Et avgjørende vendepunkt var OL på Lillehammer. En nasjonalromantisk bølge skylte over landet og bidro til at folk igjen skulle ha laftede hus og hytter. Den tradisjonsrike laftingen var tilbake.

– Lafting eksploderte utover 90-tallet. I starten var det mye import-laft med varierende kvalitet vi måtte konkurrerer mot. Men vi som brukte lokale materialer beholdt posisjonen.

Kundene satte pris på kvalitet og kortreiste materialer.

– Så fikk onkel helseproblemer og måtte legge inn årene. Da tok vi yngre over og vi var ivrige på å videreutvikle bedriften. I dag er det min tur til å være del av den eldre garde, flirer han.

[parallax]

Hyttebonanza

Lund hyttebygg drev stort sett med laft og stavlaft til godt utpå 2000-tallet. Men igjen skjedde det noe på Nerskogen. Rennbyggene skulle satse på hyttebygging.

– I 2000 vedtok kommunen at vi skulle bli en hyttekommune og det ble ny-regulert en del hyttefelt i Nerskogen-området. Da skjønte vi at vi måtte satse enda hardere.

Jan Perry og gjengen så muligheten for et tett samarbeid med grunneierne. Nå gjorde de også salgsarbeidet på tomtene. Ideen om nøkkelferdige hytter var skapt.

– Satsningen som totalleverandøren begynte da. Vi ble mer styrt av kundene enn tidligere. Mange av dem som kjøpte hytter var ikke alltid interessert i laft. Derfor bygde vi opp produksjonen, slik at vi i også kunne lage bindingsverkhytter med like god kvalitet.

Nye verksteder

Satsingen bar frukter. Hytteeiere fra hele Midt-Norge oppdaget det spektakulære landskapet midt i Trollheimen. For det gamle verkstedets del, betydde det nesten kroken på døra.

– Det hadde blitt for lite. Da vi begynte å se på flere ulike hyttetyper, måtte vi i 2004 bygge en ny laftehall noen hundre meter unna. Men etterspørselen var så stor, at vi i de neste årene også måtte fortsette å bruke de gamle lokalene, humrer Jan Perry.

I garasjen hvor det en gang hadde spirt en hyttedrøm, var det nå fullskalaproduksjon av elementer og bindingsverk. Slik drev Lundhytta i begge lokalene, før det i 2015 ble bygget en egen element-hall i tilknytning til laftehallen. Dette effektiviserte produksjonen.

– Vi er likevel avhengig av hver mann og hans kunnskap. Hver enkelt snekker bidrar med sin erfaring. Den er gjerne opparbeidet over flere år, både ute og hjemme, og kommer raskt til anvendelse på hyttefeltene.

[parallax]

Med moderne maskineri og verktøy på plass, hadde nå dyktige håndverkere alle muligheter for å utfolde seg på fjellet og oppfylle folks hyttedrømmer.

– Utstyret i dag er av en helt annen verden enn da vi startet. I 2018 brukte vi veldig mye ressurser på å oppdatere det personlige utstyret til snekkerne. De ansatte skal ha godt arbeidsredskape, utdyper Jan Perry.

Kreativ utvidelse

Flotte tomter i ulike områder ble tilbudt. Et tett samarbeid med Troll Arkitekter på Oppdal, legger til rette for individuelle hytter med særpreg. Staben vokste og flere av dagens ansatte har vært i bedriften siden de var lærlinger.

– I dag har vi tre lærlinger. De kommer stort sett fra lokalsamfunn i nærheten og kjenner bedriften på forhånd. Lærlingene blir en stadig viktigere del av bedriften og vi ser at de har flere positive grunner til å bli boende.

Det vises at folk synes det er fint å ha hytte på fjellet. I 1996 hadde Lund hyttebygg én million i omsetning, året etter var den to.

– I år nærmer vi oss 40. Mye av suksessen skyldes at snekkerne våre hele tiden kommer med sine innspill og detaljkunnskap. Et bygg består jo av masse små detaljer som skal fungere sammen. Hvis de ikke passer, kan det få dramatiske konsekvenser, forklarer Jan Perry.

[parallax]

Fremtidsrettet

Lundhytta har et langsiktig perspektiv og har alltid bygget stein på stein – eller stokk på stokk. Selv om de nå bygger flere hytter enn før, er oppfølgningen blitt enda tettere. I fremtiden handler det om å være i front innen produksjonsutvikling og kundebehandling.

– For noen år siden oppdaget vi at folk snakket om at de hadde «Lundhytte».

Et navnebytte senere stod bedriften frem i ny drakt. Tradisjonene og grunntanken har imidlertid alltid vært den samme. For Lundhytta er det fortsatt like viktig at hytteeierne også føler seg hjemme på fjellet.

– Uten hyttebygging hadde kanskje bygda dødd ut. Alle de ansatte har bidratt til å skape noe for hele lokalsamfunnet. Det er det viktigste vi holder på med, sier Jan Perry.

[parallax bottom]